Sommaren 2018 har vi efterfrågat berättelser om era sommaräventyr! Här är första i raden! Familjen Eikeland berättar här om ett av sina många sommaräventyr!
Magisk telttur i fjellheimen!
”Før sommerferien – Gjendine: mamma, vi skal vel dra på tur i fjellet og sove flere netter i sovepose når vi har ferie? Jeg elsker å dra på tur, sove i sovepose og være på fjellet.”
Stian og jeg hadde i år denne casen: Ei på 5 år, som må gå hele veien selv, kan bære sekk med minimalt oppi. En på snart 3 år, som må bæres store deler av turen, men som ønsker å gå selv. Vi er begge sterke, men en må bære en unge i tillegg til oppakning og den andre må bære tungt, ting for nesten fire. Kasper (hunden vår) bærer sitt eget.
Da startet vi tankekartet vårt. Jeg ønsker nesten alltid å komme høyt opp på fjellet. Vi kunne ikke gå milevis med casen vår. Gjendine ønsket å reise på ”vidda”. Etter en stund endte tankekartet vårt med at vi kunne komme oss til ”vidda” og lage oss en base der. Målet ble Mogen. For å komme oss dit måtte vi først kjøre drøye 2 timer i bil, deretter en stund med båt (Fjellvåken) over Møsvatn. Så måtte vi gå i 3 km for å komme til stedet hvor vi ville ha basen vår.
Turen kan oppsummeres i to ord: HELT MAGISK. Begge ungene elsket å kjøre båt. Gjendine gikk fint 3 km inn til basen vår og Magnus gikk lengre enn vi hadde trodd. Oppakningen til Stian må ha vært på over 30 kg og min med Magnus over 20 kg. Alle var ved godt mot. Da vi ankom basen, satte vi opp teltet og laget middag på primus. Ungene elsker å lage mat ute. Gjendine storkoser seg med oppvasken i bekken etter middagen. ”Mamma, skulle ønske vi kunne vaske opp sammen slik hver dag”.
Dagen etter hadde vi bestemt oss for å gå noen kilometer til en vakker foss og prøve fiskelykken. Det var veldig varmt, så det var litt tungt og gå. Dette var glemt da vi kom frem, ungene fikk badet og fisket, samt at vi gikk tur langs med fossen. Det var en fantastisk harmoni i familien. Vi hadde tatt med oss litt ballspill, som ungene lekte med før de la seg i soveposen på kvelden, samt at vi klatret på store steiner og brukte naturen som lekeplass. Alle var sammen og kunne dele gledene.
En annen dag hadde vi en topp i området som mål. Da måtte vi jobbe med psyken til Gjendine. Vi vet at hun har tæl, vilje og styrke, men det var ikke hennes turdag denne dagen. Vi brukte alle ”ess i erme” og fikk henne til å blomstre igjen, slik at hun småløp og koset seg til toppen. Et triks var å plukke blomster og finne ut hva de het, samt se på spor etter dyr, lytte etter reinsdyr etc. Da vi kom på toppen var alle lykkelige og alt var tipptopp. En god lunsj ble inntatt og vi løp rundt på vidda. Hadde ”førstemann”, rullet i lyngen, tok bilder og koset oss.
Da vi hadde hatt 4 dager i fjellheimen, kom hjemreisedagen. Ingen av ungene ville hjem. Det var ”smådystert” å gå 3 km mot båten pg vite at reisen snart var over. ”Mamma, når kan vi på en sånn tur igjen?” ”Vi skal på topptur i ferien, ikke sant?” ”Jeg har sovet godt – Magnus”.
Må nevne at Stian fikk fisk da vi fisket, en bitteliten en. Alle var helt i ekstase og jeg ville ta bilde, men før jeg rakk det, falt fisken i steinrøysa og fant en sprekk ut i vannet igjen. Det var dumt, men minnene fra den situasjonen kommer ikke til å forsvinne.